Lea Meyer-Cornelissen er trettién år. Hun synes emansipasjon er et stygt ord, og har en ektemann, Harry, som driver med fast eiendom («hva det er, vet jeg ikke, men pengene strømmer på»).

En skjebnesvanger dag gir Harry uttrykk for at han ønsker barn. Lea samtykker motstrebende, etter at han har lovet henne sex hver eneste kveld. Jordmoren overtaler henne til hjemmefødsel, men så tar veene slutt – og etter å ha kavet i timevis ender Lea likevel på sykehus. Barnet blir hentet ut den naturlige veien – med saks, pumpe og tang. Harry juniors alt annet enn ukompliserte ankomst blir starten på en ny tilværelse for Lea. Alle er i den syvende himmel, bortsett fra den nybakte mor. Hun sporer helt av, blir innlagt på psykiatrisk sykehus og ender til slutt på sofaen til jetset-psykiateren Beau van Kooten.